Bindestrek regler

Bindestrek er et tegn som brukes for å binde sammen ord, og for å gjøre det lettere å lese teksten. Reglene for bindestrek er relativt lette å forstå seg på, likevel er det mange som gjør grunnleggende feil når de bruker bindestrek.

En av de mest vanlige feilene knyttet til bindestrek, er å blande denne med såkalte tankestreker, replikkstreker eller sitatstrek. En bindestrek er kort (-), og de andre eksemplene er lengre (–).

En av grunnen til at denne feilen ofte er å se i norske tekster, er fordi det engelske språket bruker mye flere bindestreker enn det norske. Et godt språk er viktig for å bli tatt seriøst, både i jobbsammenheng, men også når du snakker utad til kunder.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen av de mest vanlige reglene knyttet til bindestreker, og se på noen eksempler for å gjøre reglene tydelige. Din Text har et variert utvalg av kurs tilgjengelig, dersom du vil friske opp grammatikken ytterlige.

Hvordan bruke bindestrek i setning?

Som hovedregel skal ikke bindestrek brukes når du skriver sammensatte ord. Likevel kan en bindestrek gjøre det lettere å lese teksten. Slike eksempler ser vi ofte i faglige bøker og tekster for barn og lave klassetrinn. 

Ordet «skoleelev», kan for eksempel skrives med bindestrek mellom skole og elven, for å gjøre det lettere for leser å tolke teksten. Det samme prinsippet gjelder dersom tre like konsonanter kommer etter hverandre.

Selv om «trafikk-kork» er den rette sammensetningen, kan vi sløyfe ene konsonanten eller implementere en bindestrek for bedre flyt: Trafikkork eller trafikk-kork. Noen ganger bruker vi også bindestrek for å markere at vi utelater en del av ordet. 

Lese- og skrivevansker og sol- og månetider er gode eksempler på dette. Dette kan skape en bedre flyt i teksten, men kan også føre til forvirring hvis leseren ikke er klar over at dette er to ord med forskjellig betydning.

Sitatstrek vs. Bindestrek

Sitatstrek blir ofte brukt i journalistikken og i redaksjonelt arbeid. Denne streken kommer først i setningen, noe bindestreker aldri gjør. En sitatstrek brukes for å markere at det som kommer etter streken er et sitat. 

Mange skriver alltid sitater med anførselstegn «», men det er også mulig å bruke sitatstrek. Hvordan sitatet markeres, sier også noe om hvorvidt sitatet er direkte eller ikke.

Dersom sitatet står i anførselstegn, indikerer dette at sitatet er direkte. Dersom det står bak en sitatstrek, har journalisten lov til å ta seg frihet til å gjengi meningen med innholdet.

Sitatstreker blir brukt for å unngå kronglete og dårlige formuleringer, og for å sikre at innholdet kommer frem på en tydelig måte. Ofte handler det kun om små språkmessige justeringer, grammatiske endringer og fjerning av irrelevant informasjon.

Direkte tale og tankestrek

Tankestrek (–) og bindestrek (-) er to forskjellige tegn som ofte blandes sammen i det norske språk. Dette er en av de vanligste skrivefeilene, men tegnene har to vidt forskjellige betydninger og funksjoner. 

En bindestrek binder sammen to ord, mens en tankestrek brukes når vi ønsker å tilføye informasjon uten å starte en ny setning. Et eksempel på tankestrek er: Jenten gikk tur hver eneste dag – det var en vane hun hadde. 

Tankestrek brukes også i direkte tale. Dersom du skriver en direkte tale, altså replikker, kan tankestrek brukes. I noen tilfeller blir dette kalt en replikkstrek. Et eksempel er: – Andersen, ropte hun, – nå er det på tide og komme hjem.

Du har kanskje opplevde at tekstprogrammet ditt automatisk gjør bindestreker om til tankestrek? Dette skjer dersom det er et mellomrom både før og etter streken. Dette er også en god huskeregel dersom du blir usikker.

Komma og bindestrek

Som allerede nevnt, bruker vi av og til bindestreker for å gjøre innholdet lettere å lese. Det er også dette vi bruker komma til. Med komma blir det lettere å både skrive og lese innholdet. Bindestreker binder sammen ord, komma binder sammen setninger.

Komma blir alltid brukt foran ordet «men», men kan også brukes mellom setninger som blir bundet sammen med «og», «for» og «eller». Hvis subjunksjonen gjentas i to leddsetninger, skal det ikke brukes komma.

Komma kan endre meningen med en setning, eller hvor vi legger trykket. Det brukes også i oppramsede setninger, dersom det ikke er innført en konjunksjon. Eksempel: Anne, Per, Ole og Sara spiser kake. Kaken ble spist av Anne og Per. 

I slike oppramsinger skal det ikke plasseres en komma før ordet «og», eller «samt». Du skal for eksempel ikke skrive: Anne, Per, Ole, og Sara. Komma bak «Ole» skal fjernes. De grunnleggende kommareglene er ikke vanskelig å forstå, særlig ikke når du ser tydelige eksempler.