Indirekte spørsmål
Vi har flere spørsmålsformer i det norske språk. Disse kan påvirke hvilken vei samtalen styres, og hvor utfyllende svar vi får. Vi skiller mellom indirekte, direkte, åpne og lukkede spørsmål.
Indirekte spørsmål er ofte preget av usikkerhet, og skal aldri avsluttes med et spørsmålstegn. Et direkte spørsmål skal alltid ende med et spørsmålstegn, og er en mer konkret spørreform.
Et indirekte spørsmål formidler innholdet i en forespørsel, uten å stille spørsmålet direkte. Dette minner om de normene vi følger i direkte tale.
Direkte og indirekte spørsmål
Når vi skriver et indirekte spørsmål, bruker vi det som kalles for en leddsetning. Dette kan for eksempel være å starte setningen med et spørreord, eller vi kan skrive et enkelt ja/nei-spørsmål.
Indirekte spørsmål blir ofte stilt når vi er usikre på noe, gjerne med subjunksjonen «om». Dette kan for eksempel være «jeg lurer på om hun er tilgjengelig», «jeg vet ikke om hun er tilgjengelig» og «jeg spør om hun er tilgjengelig».
I indirekte spørsmål kan vi også bruke subjunksjonen «hvis», dersom vi refererer til en betingelse. «Jeg spør det hvis hun er tilgjengelig». Dette betyr at personen først sjekker om hun er tilgjengelig og hvis hun er det, så spør personen.
Du kjennetegner et direkte spørsmål ved at det avsluttes med et spørsmålstegn. «Er hun tilgjengelig?». Det skal aldri være spørsmålstegn bak et indirekte spørsmål.
Derfor er indirekte spørsmål mer effektive
Vi skiller mellom indirekte og direkte spørsmål, åpne og lukkede spørsmål. Indirekte spørsmål og åpne spørsmål har noen likhetstrekk.
Indirekte spørsmål kan i teorien besvares med ja eller nei, men som regel åpner de opp for diskusjon. Åpne spørsmål stilles for at mottakeren skal kunne gi et fortellende svar, og skal helst ikke kunne besvares med et enkelt ord som ja eller nei.
Dette er effektive spørreteknikker, ettersom du tvinger mottakeren til å tenke seg om før de svarer. Denne spørsmålsformen har større sjanse for å engasjere, og gir avsenderen mer «makt» i samtalen.
Slik bruker du indirekte spørsmål
Hvis vi sammenligner et direkte og indirekte spørsmål, ser vi at spørreordet i det direkte spørsmålet blir gjort om til en subjunksjon i et indirekte spørsmål.
Hvis spørreordet i det direkte spørsmålet er et subjekt, må vi derimot tilføye ordet «som» i leddsetningen, slik at vi får et subjekt.
Et direkte spørsmål ser slik ut: «Hvem vant?». Mens et indirekte spørsmål ser slik ut: «Jeg vet ikke hvem som vant». Et indirekte spørsmål åpner dermed for diskusjon og et utfyllende svar, i stedet for et konkret svar.
Få hjelp til å skrive bedre!
Trenger du hjelp med å skrive bedre? Da kan Din Text hjelpe deg. Vi har et stort utvalg av skrivekurs tilgjengelig, slik at du lærer deg å bruke riktig språk og formidlingsteknikker.
Våre tekstforfattere jobber daglig med å forme budskap for å treffe målgrupper, og vi kan hjelpe deg med å produsere treffsikker tekst til dine kanaler. Vi har erfaring fra en rekke bransjer, industrier og plattformer.
Enten du trenger en fengende SoMe tekst, et informativt blogginnlegg, nyhetsbrev, kampanjetest, produkttekster eller tekst til andre formål – Din Text står klar til å hjelpe. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat.