Norsk språk

Det norske språket brukes hovedsakelig kun i Norge. Det er dette språket vi bruker når vi skriver og snakker. I Norge har vi to skriftspråk, et hav av dialekter og sosiolekter. Det norske språket er et nordgermansk språk og er knyttet tett til både dansk, svensk og islandsk.

Norsk er et språk med mange vokaler og et lydsystem som kan virke komplisert for de som lærer seg språket. For mange kan norsk høres ut som et syngende språk, hvilket skyldes tonefallet i språket vårt.

Som alle andre språk, er norsk i stadig endring. Vi blir påvirket av landene rundt oss, særlig engelsk. Med tiden har flere ord mistet sin plass i vårt ordforråd, og blitt erstattet av nye ord og avløserord.

Vi skal se nærmere på hva som har preget utviklingen av det norske språk, særegenheter ved språket og hvilke språk som kan sammenlignes med det norske. Ønsker du å lære deg norsk? Din Text har flere gode kurs tilgjengelig, i forskjellige vanskelighetsgrader.

Norsk språkhistorie sammendrag

Norge har en lang og unik språkhistorie. Mye av det vi husker igjen fra skolen, dreier seg om språkhistorien fra 1800-tallet. På starten av dette århundret ble det slutt på dansketiden, men, vi gikk også i union med Sverige.

Språket vi bruket på starten av 1800-tallet, ble kalt norsk i Norge og Dansk i Danmark. Selve skriftspråket var dansk, men talemålet i Norge var preget av forskjellige dialekter og fornorsket versjon av det danske talemålet.

På 1840-tallet startet innsamlingen av folkeviser og eventyr i Norge, og Ivar Aasen ga ut den første grammatikk og ordboken. Det var ikke før 1850-tallet han lanserte landsmålet, nå kjent som nynorsk. Rettskrivingsreformen skjedde ikke før 18:60-tallet.

På 1870-tallet begynte skoleundervisningen å skje på det talemålet brukt av barna, og i 1892 ble det utgitt en lærebok med særnorske former. Dette var også det som kalles konkurranseperioden, hvor det blusset om strid mellom nynorsk og bokmål: Landsmål og riksmål.

Det norske språket i endring

Språk endrer seg stadig, dette er en naturlig del av utviklingen. Ser vi tilbake på vår egen språkhistorie, vet vi at det norske språket vi kjenner i dag, oppstod som følge av endringer. Veien fra dansk til det norske språket har vært lang.

De seneste årene har de fleste endringer oppstått som følge av påvirkning fra andre land. Likevel bruker vi ord som vi gjerne tenker er «urnorske», men som faktisk stammer fra andre språk som Fransk og Tysk. Et språk er levende og utvikler seg alltid. 

Ofte er det talemålet som fører an de skriftlige endringene. Dialekter, sosiolekter og engelsk er en stor påvirker. I tillegg har vi fått et digitalt språk, med ord og uttrykk som gjerne aldri ble oversatt til norsk.

Mange ord endrer seg også med tiden, eller får en ny betydning. Det er ikke mange år siden vi sa fjernsyn i stedet for TV. Før i tiden het du kun bil, nå skiller vi mellom elbiler og fossile biler. Noen ord forsvinner fordi de ikke blir brukt lengre, og ikke er relevant for dagens samfunn.

Kjennetegn ved norsk språk

Ethvert språk har sine særegenheter og kjennetegn – dette gjelder også det norske språk. For andre land kan norsk ofte høres ut som sang, ettersom vi går opp og ned i stemmen når vi snakker. Dette skyldes et tonelag eller «tonemer».

Tonemer er viktig for at andre skal forstå hva vi sier, særlig når ordet vi uttaler kan ha flere betydninger. Tømmer i skogen og tømmer vann ut av en bøtte, har forskjellige betydninger alt ettersom hvordan vi bruker det i en setning, og hvor vi legger trykket.

Sammenlignet med engelsk, er norsk et språk med mye sammenskriving. Vi setter sammen ord, ofte uten bindestrek. Altfor, iblant og overalt er gode eksempler på dette. Engelsk bruker mer særskriving, altså at ordene blir skrevet hver for seg.

Andre kjennetegn er naturligvis de norske bokstavene: Æ, Ø og Å. Vi er også volkalrike, hvilket er et særtrekk ved det norske språket. Vi har lange og korte vokaler, hvor vi bruker forskjellige lyder for å forme bokstaven. I tillegg har vi dialekter som høres svært forskjellig ut i forhold til hverandre.

Hvor mange snakker norsk i verden?

Norsk er et språk som kun blir brukt av nordmenn. Dette betyr at språket bare snakkes i Norge, eller av nordmenn som har flyttet til andre land. Det kan naturligvis være mennesker som velger å lære seg norsk, men dette er uvanlig med mindre de er knyttet til landet.

Ettersom norsk ikke blir brukt på samme måte som for eksempel tysk, spansk, engelsk og kinesisk, er det heller ikke et stort behov for at andre land skal lære seg språket vårt. Likevel er det flere språk som ligner på norsk.

Dansk, svensk og norsk er naturligvis svært like, ettersom de stammer fra det samme språket. Men både islandsk og nederlandsk kan også ligne på vårt språk. Islands minner ofte om såkalt «gammel norsk», mens Nederland bruker mange av de samme ordene som oss.

Det tyske språket ligner mer på vårt eget hvis vi ser på ord og grammatikk. Men kan være vanskeligere å lære seg ettersom vi ikke høre det så ofte. De fleste som lærer seg norsk, lærer bokmål og østlandsk, da dette er dialekten de oftest hører i TV og film.