Tankestrek
Tankestrek (–) er et symbol som fungerer som skilletegn i setninger. Ofte signaliserer tegnet en kunstpause i setningen, men det kan også ha andre bruksområder.
Det finnes to ulike former for tankestrek. Det kan være forvirrende å vite når du bør bruke hvilket tegn, og i hvilke tilfeller vanlig bindestrek bør brukes.
I denne guiden skal vi forklare deg nøyaktig hva en tankestrek er og hvordan den brukes. Vi skal også se nærmere på forskjellen mellom bindestrek og tankestrek!
Bruk av tankestrek
Når brukes tankestrek? Hovedregelen er at du bruker symbolet dersom du skal komme med tilføyelser eller innskytninger i en setning. Et eksempel på bruk av tankestrek kan være som følger: «Tom Hansen – som var femti år på tidspunktet – hadde drevet selskapet sitt i 30 år».
Du kan også bruke tankestrek ved innskytninger som dette: «Tom Hansen sjekket alltid låsen to ganger før han gikk fra jobb – det var blitt en vane for ham.»
Ellers er tankestrek noe som benyttes hyppig i forbindelse med replikker. I skjønnlitteratur og intervjuer vil du ofte se at replikker markeres med en tankestrek i starten.
Tankestrek blir også brukt når du har behov for å understreke ytterpunkter mellom tall og andre forhold. Et eksempel på dette er «Perioden 1. juni–15. desember», «veien Bergen–Voss» eller «femti–seksti personer». Symbolet brukes også når pris skal oppgis: «kr 1 000,–» (– erstatter 0 øre).
· Tilføyelser og innskytelser
· Replikker
· Ytterpunkter mellom tall og andre forhold
· Kronebeløp
Tankestrek regler
Det finnes diverse regler som er greie å ha i bakhodet når det kommer til bruk a tankestrek. Skal du for eksempel bruke tankestrek foran en replikk, skal det være hardt mellomrom mellom streken og replikken.
Husk også at når du bruker tankestrek ved innskytelser i setninger, skal det være mellomrom både før og etter tankestreken. Når det er snakk om «fra/til» to tall eller andre forhold, skal det ikke være mellomrom på noen sider av tankestreken.
Skal du bruke tankestrek for å markere to ytterpunkter (for eksempel datoer) bør du heller ikke skrive «fra 1. mai–30. juni». Der du skriver «fra» bør du også skrive «til» (f.eks. fra 1. mail til 30. juni). Eventuelt kan du skrive «perioden 1. mai–30. juni».
Merk deg også at du ikke kan bruke bindestrek når du skal markere omtrentlige talloppgaver. Ifølge Språkrådet skal tankestrek benyttes i slike situasjoner. Eksempler på dette er «2–3 hunder» (altså ikke «2-3 hunder»), og «fire–fem dager» (ikke «fire-fem dager»).
Tankestrek eller komma?
I noen tilfeller kan det oppstå usikkerhet rundt bruk av tankestrek. Det er for eksempel mange situasjoner der komma like gjerne kan benyttes. Dette handler litt om smak og behag!
Eksempelet vårt «Tom Hansen – som var femti år på tidspunktet – hadde drevet selskapet sitt i 30 år» kan også skrives med komma. Setningen ville da sett slik ut: «Tom Hansen, som var femti år på tidspunktet, hadde drevet selskapet sitt i 30 år».
Når det er snakk om innskytelser (innskudd) i setninger, kan du med andre ord bruke komma dersom du foretrekker det. Merk deg at du ikke kan erstatte tankestrek med komma når det er snakk om replikker og tallforhold.
Bindestrek og tankestrek
Mange er usikre på hva som egentlig er forskjellen på bindestrek (-) og tankestrek (–), bortsett fra at lengden er ulik. Nå vet vi når tankestrek skal brukes, men når bruker du egentlig bindestrek?
Hovedregelen er at bindestrek brukes når vi skal binde sammen ulike orddeler, eller dersom vi skal koble et ord sammen når det deles ved linjeskift. Her er et eksempel på bruk av både tankestrek og bindestrek i samme setning: «Det var spennende å følge med på Start–Vålerenga-finalen».
Stor eller liten bokstav etter tankestrek?
Er det stor forbokstav etter tankestrek? Nei, i hovedsak brukes det liten bokstav etter tankestrek. Unntaket er dersom det er et egennavn etter tankestreken. Et eksempel på sistnevnte kan være: «Frida gikk alltid sammen med venninner til skolen – Ole foretrakk å gå alene».
Grunnen til at det hovedsakelig brukes liten bokstav etter tankestrek, er at det ikke er en ny setning som begynner bak symbolet. Tankestreken markerer som regel bare et innskudd eller en kunstpause.
Slik lager du den
Hvordan lage tankestrek på tastaturet? Mange er usikre på hvordan dette gjøres, og bruker derfor bindestrek eller minustegn. Det er imidlertid enkelt å lage tankestrek! Her er fremgangsmåten for Mac, Linux og Windows:
- Mac: Alt + bindestrek
- Linux: Alt Gr + –
- PC: Alt + 0150 (på numerisk tastatur)
Du finner også tankestrek-symbol på mobiltelefonens tastatur. Skal du for eksempel skrive en SMS på en iPhone, klikker du på symbolsamlingen «123» og holder inne bindestrek-symbolet. Du vil da få opp bindestrek, tankestrek og lang tankestrek.
Hva er forskjellen på tankestrek (–) og lang tankestrek (—)?
Det finnes to ulike tankestreker. På norsk er det stort sett den korte tankestreken som tas i bruk. Denne kalles også for «divis» eller «n-dash», siden den er like lang som en N. Denne tankestreken har lengde tilsvarende en halv gefirt.
Den lange tankestreken, «—», kalles gjerne for m-dash, siden den er like lang som bokstaven M. Denne lange varianten har ingen offisielle bruksområder her i Norge, men brukes likevel av grafiske designere og typografer av visuelle årsaker.
Trenger du skrivehjelp?
Tankestrek er et symbol som benyttes både ved innskudd i setninger, replikker og når tallforhold skal understrekes. Det kan være utfordrende å sette seg inn i bruken av tankestrek og andre symboler i det norske språk.
Dersom du er opptatt av høy tekstkvalitet (noe vi mener alle burde være), kan det være greit å få noen til å se over teksten din. Skal du for eksempel levere inn en masteroppgave eller publisere en bloggpost, kan det være riktig så hensiktsmessig.
Din Gruppen tilbyr en rekke tjenester, for eksempel korrektur og språkvask, og sørger på den måten for at teksten din når sitt fulle potensial. Din Text kan også skrive tekst fra bunnen av for deg – som for eksempel markedsføringstekster eller artikler. Hos oss er både engasjerende innhold og språklig kvalitet viktig.
Kontakt oss i dag og motta 500 ord gratis!